Klienten ble den 11.03.2019 pågrepet av politiet, mistenkt for brudd på utlendingsloven i form av ulovlig opphold og arbeid uten tillatelse. Etter 48 timer i politiarrest besluttet politiet at han ikke skulle løslates, og fremmet derfor en begjæring om internering. Bakgrunnen for dette var at de vurderte at det forelå flere konkrete holdepunkter for unndragelsesfare, hvilket betyr at politiet vurderte at han ville unndra seg iverksettelse av et vedtak om å forlate riket.

Advokat Marigona Jahaj ble oppnevnt som prosessfullmektig for klienten og det ble avholdt fengslingsmøte i Sarpsborg tingrett.

En unndragelsesfaren skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet og loven krever at det foreligger konkrete holdepunkter for at vedkommende vil unndra seg iverksettelse av vedtaket fra UDI. Løse mistanker basert på magefølelse eller alminnelig erfaring i tilsvarende saker, vil ikke være tilstrekkelig for å anse lovens vilkår som oppfylt. Det at det foreligger et vedtak om utvisning fra riket er ikke tilstrekkelig for å konstatere en unndragelsesfare.

I utlendingsloven § 106 d er det listet opp en rekke momenter som kan vektlegges i totalvurderingen av unndragelsesfaren i den enkelte sak. I denne saken var det få av disse momentene som var aktuelle. De fleste momenter i sistnevnte bestemmelse talte for at klienten ville samarbeide med politiet og frivillig forlate landet.

Advokat Jahaj argumenterte med at det ikke forelå konkrete holdepunkter, utover et utvisningsvedtak, som ga grunn til å anta at klienten ikke ville forholde seg til utvisningsvedtaket. Flere momenter i utlendingsloven § 106 d talte for at klienten ville fortsette et allerede godt samarbeid med politiet.

Sarpsborg tingrett var enig i dette og besluttet derfor at begjæringen om internering ikke skulle tas til følge.

Klienten ble dermed løslatt.