Familieinnvandring kalles også familiegjenforening eller familieetablering. De som søker om familieinnvandring er vanligvis ektefelle, samboer eller barn av en som bor i Norge. 

Samboere og ektefeller som vil etablere seg i Norge, må som hovedregel ha fylt 24 år innen utlendingsmyndighetene (UDI) fatter vedtak i saken. Formålet med vilkåret er å forhindre tvangsekteskap. Myndighetene mener at individer som har fylt 24 år i større grad er i stand til å bryte med press og tvang.

Fra denne hovedregelen kan det gjøres unntak i de saker hvor det er «åpenbart» at samlivet eller ekteskapet er frivillig.

Forvaltningsloven § 17 pålegger forvaltningen å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Forvaltningen plikter både ta imot informasjon fra partene, samt selv undersøke saken så godt som mulig før vedtak treffes. Dette er en av flere prosessuelle regler som skal sikre en forsvarlig saksbehandling, godt beslutningsgrunnlag og god forvaltningsskikk.

UDI sin praksis i disse sakene er etter min mening ikke i tråd med god forvaltningsskikk og bestemmelsene i forvaltningsloven.

Jeg erfarer at UDI ikke foretar en individuell vurdering av om ekteskapet er frivilling når de fatter vedtaket i den enkelte sak. Vedtakene er ofte like, med en standard begrunnelse hvor det kort fremgår at de ikke gjør unntak fra 24 års kravet – uavhengig av om ekteskapet eller samlivet har vært langvarig, eller om det er innsendt en dokumentasjon på at ekteskapet er frivillig.

Dokumentasjon fra søkeren blir ikke kommentert, noe som etterlater en manglende forståelse av hva vedtaket bygger på rettslig og faktisk. Dette er etter min mening også et brudd forvaltningens plikt til å grunngi vedtak.

Det vises videre i vedtaket til landinfo.no, selv om denne informasjonen ofte er gammel og mangler oppdatering i takt med utviklingen av både samfunn og kultur i det enkelte land.

Fordi UDI praktiserer en form for «automatisk avslag» når en eller begge er under 24 år og fra et land for tvangsekteskap har vært erfart, vil søker og referanseperson ikke bli innkalt til intervju hos myndighetene.

UDI sin praksis i slike saker oppfattes som svært stigmatiserende og diskriminerende av de som søker og får avslag. Norge fratar dem muligheten til å etablere et familieliv og muligheten til å velge sin samlivspartner. Det er ikke slik at alle som gifter seg i utlandet før de fyller 24 år er utsatt for tvangsekteskap, bare fordi det har skjedd i deres hjemland tidligere.

Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Norge er 18 år. Det er derfor urimelig forskjellsbehandling når det legges til grunn at samtlige individer under 24 år, ikke er i stand til å bryte med press og tvang bare fordi de blir født i et land hvor tvangsekteskap har funnet sted.

Saksbehandlingen kan derfor være i strid med likestilling og diskrimineringsloven, samt EMK art. 14 – forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.